Blås i jula

Frank sliter med jula. For ham er den en tid preget av stress og sure plikter, av ståk og dårlig smak. Han syns ikke jorden er deilig nok til at det kan synges, og han hater "Tre nøtter til Askepott".

Jula nærmer seg med stormskritt! Frank biter tenna sammen og gjør sitt beste for å være med på greiene, men går for langt og pådrar seg pepperkakerelaterte skader.

Kan Frank likevel, til slutt, finne glede i jula? Klart han kan. Dette er tross alt en juleforestilling.

Hvor mange år skal folk la være å sende julekort før du stryker dem av lista?

Er det blitt slik at kjente artister nærmest overbyr hverandre i å synge de samme julesangene stadig vakrere, inderligere og langsommere?

Og hvis julemat er så godt, hvorfor spiser vi det bare til jul?

Dette er noen få av de sakene som blir behandlet i Blås i jula, en forestilling som både a) formidler tradisjonell julehygge og leker med publikums forventninger til jula. I sin form er den en blanding av teatermonolog, standup og konsert. Den er egnet for et bredt publikum i alle aldre, unntatt de aller yngste.

Dette er også historien om ett menneskes anstrengte forhold til jula og juletradisjonene. Frank Havrøy spiller rollen som Frank, en mann som ikke lenger orker å høre «Deilig er jorden», og som får utslett av å se julepynt. I løpet av forestillingen trekker han i løse tråder og nøster opp hvorfor han har hatt julevegring helt siden barndommen. Men siden dette er en juleforestilling, ender det selvsagt lykkelig. I hvert fall lykkelig nok.

Blås i jula ser på juletradisjonene og julemusikken med et kjærlig skråblikk. Både tekst og musikk tar utgangspunkt i de mest kjente julesangene, men vrir på dem med musikalske krumspring og nærumsk ordlek.